Gode byggtekniske løsninger for kalvingsbinger i AMS-besetninger

03.02.2015 (Oppdatert: 04.03.2015) | Nyhet

I «Kubygg-prosjektet» (2005-2010) ble det funnet at 36 prosent av kalvingene forekommer i løsdriftsavdelingen. Kalving i løsdriften øker risikoen for helseproblemer, dødfødsler og spekalvtap. Nok kalvingsbinger med god utforming og ikke minst at bingene blir brukt er forutsetninger for god helse hos kalv og ku. Innvestering i gode og funksjonelle kalvingsbinger er både lønnsomt og arbeidsbesparende over tid, samt at det gir god dyrevelferd.

Foto: Anne Cathrine Whist

av Oddvar Sandal, Ken Morten Brørs og Stine Grønnmo Vik
Artikkelen ble først publisert i TINEmedlem uke 50-2014.

 

Hva ønsker kua?
Under naturlige forhold isolerer kyr seg fra flokken kort tid før fødsel og søker etter en tørr, trekkfri og avskjermet plass hvor de kan kalve. Morsatferd som slikking, amming, beskyttelse og omsorg vises rett etter fødsel. I kalvens første levedøgn beveger mordyret seg et godt stykke unna kalven for å beite mens kalven ligger stille i skjul. Etter tre til fem dager blir kalven introdusert for resten av flokken. Etter en til to uker dannes det kalvingsgrupper, og kalvene oppsøker mora hovedsakelig kun for å die.


Kalving i løsdrifta

Kyr som skal kalve har et naturlig behov for å isolere seg fra flokken. Kyr som ikke får denne muligheten vil oppleve et økt stressnivå og de er mer utsatt for sykdom. Omtrent 75 % av helseproblemene hos kyr oppstår innen 30 dager etter kalving, og dette er en klar indikator på hvor viktig det er med gode rutiner rundt kalvingen. Kyrne bør flyttes til kalvingsbinger med god tidsmargin før de skal kalve og praktiseres dette vil problemet med kalving i fellesbingene fort ta slutt. Fysiske skader på grunn av aggresjon fra andre dyr og skader av gjødseltrekk er heller ikke uvanlig og øker risikoen for spekalvtap.
 
Aktuelle oppstallingsmuligheter
Det er viktig å finne gode og fleksible løsninger for kalvingsbingene så de ikke skal bli unødvendig plasskrevende og legge beslag på mye areal da de ikke blir brukt hele tiden. Planlegges det ombygging eller tilbygg vil det ofte oppstå billigere disponibelt fjøsareal til disposisjon for slike binger. 


Forskrift om hold av storfe stiller krav om minst én kalvingsbinge og én sjukebinge per 25 påbegynte kyr. Disse skal ikke brukes om hverandre på grunn av smittefaren. Behovet for kalvingsbinger er avhengig av om det er konsentrert eller spredt kalving gjennom året. Legges det opp til konsentrert kalving er behovet for kalvingsbinger stort i en kortere periode, mens ved spredt kalving er behovet lavere og jevnere gjennom hele året. De mest aktuelle oppstallingsalternativene for kyr som skal kalve er fellesbinge med dypstrø/halm eller separate kalvingsbinger.

Fellesbinge med dypstrø/halm er løsningen som er aller best for ku og kalv. Ved bruk av fellesbinge flyttes kyrne ca 3 uker før kalving og går der sammen flere kalveklare kyr. Dette er en løsning med minimalt stressnivå hvor kyrne ikke utsettes for store miljøskifter rett før kalving. En slik binge krever derimot mye oppfølging for at alt skal være optimalt. Bevegelige grinder som kan flyttes dersom kua legger seg mot et hjørne for å kalve vil være en stor fordel for å lette kalvingen og redusere spekalvstap. Rikelig med tørr halm og utskifting av denne mellom hver kalving er med å opprettholde god hygiene.             

I separate kalvingsbinger er det kun ei ku per binge, og dette er den mest brukte løsningen i Norge og i AMS fjøs. Kalvingsbinger skal ha minst 50 % tett gulv. Ved bruk av liggeareal med fall, uten liggebåser, bør liggearealet avsluttes i samme høyde som spalten for å unngå at kalven stopper mot kanten ved kalving. Liggeunderlag og gulv bør være mykt for å redusere belastningene på kua. Bingen skal ha et totalareal på minst 8 m2, og minstekravet til nærmeste skille/vegg er 2,3 m. Kua flyttes inn i den separate kalvingsbingen senest når fosterhinna sees. Stressnivået hos kua ved adskillelse fra flokken vil være individavhengig; separate binger er med å fremme den naturlige atferden hvor kyrne trekker seg unna flokken ved kalving, men en slik adskillelse kan også oppleves stressende for enkelte dyr. Det vil være fordelaktig om minst halve bingevegghøyden nedenfra er med tette vegger for å gi kua avskjerming og for å hindre trekk på kalven.

Separate kalvingsbinger med liggebåser er en løsning som styrer kalvingen ut i fritt område bak kua og ikke inn i en vegg eller en grind. Liggebåsen er hevet ca 20 cm og ved kalvingsproblemer er det enkelt å feste et tau i føttene til kalven og trekke kalven ut i ønsket tempo. Ved å feste tauet i den nedre delen av etefronten, for deretter bruke egen vekt ved å trå på det stramme tauet, er det enkelt å foreta trekkingen alene. Dersom det legges til rette med gummimatter på spalten, og godt med strø, er dette en sikker og arbeidsbesparende løsning. Kalvingsbinger må være lette og gjøre reine og bør rengjøres grundig, og eventuelt desinfiseres, før neste kalving.