Nytt melkekufjøs i Re

28.11.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Tor Gunnarson Homme | Nyhet

Bjørn Victor Folkvord har bestemt seg for å satse på melkeproduksjon og har bygd seg nytt melkekufjøs med melkerobot.

Bjørn Victor Folkvord har akkurat tatt i bruk det nye melkekufjøset i Re
Bjørn Victor tok nylig over gården fra sin far, Kjell, og bestemte seg for å bygge nytt melkekufjøs med en gang. På gården har de allerede drevet med melkeproduksjon i løsdriftssystem siden midten av 1970-tallet.

─ Da bestefar kom hit fra Vestlandet og bygde det forrige fjøset, trodde alle han var gal, ler Bjørn Victor. Han forteller at det har blitt produsert 400 tonn melk årlig i det gamle fjøset, som har en fiskebenstall med to ganger fire plasser.

Det nye fjøset har plass til 67 melkekyr og har melkerobot med fri kutrafikk og veiing i roboten. Alt kraftfôret blir tildelt i roboten, som er med å motivere kyrne til å gå gjennom roboten. Dersom det er dyr som ikke går gjennom roboten, er det laget til en binge som kan senkes ned i venteområde hvor de som ikke har vært gjennom roboten kan samles og få god tid til å gå frivillig gjennom.

Fjøset er levert av Gråkjær og har en prislapp på ni millioner kroner inkludert grunnarbeid.

God oversikt

Gulvet i kontrollrommet er hevet slik at Folkvord får bedre innsikt i fjøset og kan holde bedre kontroll på besetningen.

─ Det er viktig å følge med i fjøset selv om melkingen har blitt automatisk. En mister mye individuell oppfølging av dyrene, og da er det veldig fint å ha god oversikt fra kontrollrommet, sier Bjørn Victor.

I ungdyravdelingen har det blitt valgt en rekke med liggebåser. Bredere bygg øker kostnadene betraktelig og derfor har Bjørn Victor hatt størst fokus på melkekyrne i det nye fjøset. Det er også bare seks liggeplasser i hver binge i ungdyravdelingen for å få bedre individuell oppfølging. Kalvene går i tallebinger i et ombygd redskapshus like ved fjøset.

Kjørbart fôrbrett

Fôringen i fjøset skjer ved hjelp av traktor med fullfôrvogn. I stedet for å ha kraftfôrstasjoner i fjøset er det tenkt å ha en grunnrasjon i fullfôret. I melkeroboten skal det fôres to typer kraftfôr, i forhold til hvor mye de ulike kyrne produserer.

På en del av gangarealene er det gummimatter, mens det er betong på den andre for å få større klauvslitasje. Det er spalter i ventearealet til roboten med kum under og tett golv i gangarealene med gjødselskrape.

Rødt nattlys

I fjøset er det et lyssystem fra Agrilight som gir mye lys fra færre lyskilder enn tradisjonelle lysstoffrør. Om natten har lysene rød farge for å gi et roligere miljø i huset, samtidig som det er lys til å se hva som skjer. Alle lysene kan styres enkelt fra en sentral styringsenhet.

─ Det tar litt tid å venne seg til det røde lyset, men vi er veldig fornøyde med lyssystemet som vi brukte god tid til å velge, sier Bjørn Victor

Kjøttproduksjon

Det er så mye som 50 okser på gården i tillegg til melkekuproduksjonen som er med på å gi en vesentlig kjøttproduksjon. Det gamle melkekufjøset er tenkt å brukes til kjøttfe.

Problemfri igangkjøring

Det var lite problemer under oppstarten i det nye fjøset, og mye av det kan skyldes at dyrene var vandt til å gå i et løsdriftssystem.

─ Det er klart at det blir noen utfordringer når et helt fjøs skal kjøres i gang, men vi var forberedt på at det kunne være mye mer, sier Bjørn Victor.

Han forteller også at hans foreldre som bor på gården er til stor hjelp i hans nye hverdag som bonde. I tillegg til gårdsdriften har han tidligere arbeidet med mye leiekjøring i landbruket, men vil prioritere gårdsdriften i størst grad fremover.

 

 Kyrne har tatt overgangen fra det gamle fjøset til det nye robotfjøset veldig fint hos Bjørn Victor Folkvord

God oversikt: I kontrollrommet til Bjørn Victor kan han se hele fjøset og ha god oversikt over hva som skjer i husdyrommet.

En lokal mekanikerlærling har laget denne innretningen for å dytte fôret inntil kyrne.

Fasadene til det nye melkekufjøset til Bjørn Victor ser veldig bra ut.