Større etterslep på vedlikehold av landbruksbygg

09.08.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Jan Ferstad | Nyhet

Driftsbygningene i landbruket får ikke tilstrekkelig vedlikehold, ifølge takstbransjen. Etterslepet er særlig stort på melkeproduksjonsbruk. Det skaper bekymring.

– Tilstanden for driftsbygningene i norsk landbruk har blitt dårligere i løpet av de siste ti årene, sier Bjørn Ludvig Mehlum til Nationen. Han er leder for avdeling landbruk i Norges Takseringsforbund (NTF), som nylig har gjennomført en undersøkelse blant sine landbrukstakstmenn.

I undersøkelsen svarer 80 prosent av landbrukstakstmennene at tilstanden for landbruksbygg er svekket i løpet av de siste ti årene. De fleste mener også at etterslepet på vedlikehold har vokst seg stort. 45 prosent mener vedlikeholdet har sakket mer enn ti år akterut. Ytterligere 50 prosent mener etterslepet tilsvarer mellom fem og ti års vedlikehold.

– Situasjonen som beskrives er alvorlig. Avvikling av produksjon er en medvirkende forklaring, men det er mitt inntrykk at det også handler om finansiering og mangel på penger. For en god del av gårdeierne blir driftsinntektene for små til å sette av midler til vedlikehold, sier Mehlum.

Størst behov i melkeproduksjonen

83 prosent av takstmennene mener behovet for oppgradering og modernisering er størst i melkeproduksjonen, mens 15 prosent mener utfordringene er størst i storfeproduksjonen.

– Situasjonen på en del bruk er at melkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir stående uten aktivitet. Innen storfe er oppgradering til topp moderne produksjon svært kostbart, slik at beslutningen om å satse offensivt ofte sitter langt inne, sier Mehlum. Hans inntrykk er at både melk- og storfeproduksjon i stor grad avvikles eller vurderes avviklet på de mindre brukene.

– Der er det forståelig at vedlikeholdet ikke har førsteprioritet. Samtidig er det trist hvis en pågående omstilling i næringen har som konsekvens at bygningsmasse forfaller, sier Mehlum.

Faresignal

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke sier til Nationen at etterslepet i vedlikehold er et sterkt signal om at økonomien er for svak og framtidsutsiktene for bøndene er usikre.

– Produksjonskostnadene i landbruket har steget langt mer enn inntektene. Selv om vi har fått et løft de siste årene er det fort det er vedlikeholdet det går ut over, sier Bjørke. Han viser til at den negative inntektsutviklingen i landbruket mellom år 2000 og 2005 har satte sine spor.