Melkeroboten har blitt vanlig

12.07.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Tor Gunnarson Homme | Nyhet

Siden introduksjon av automatiske melkesystemer (AMS) tilbake i 1992 har melkeroboten gått fra å være noe ukjent, som for mange virket som science fiction, til et vanlig verktøy for en melkeprodusent. Produsentens arbeidsdag har også forandret seg fra mye tungt og statisk arbeid til mer overordnet styring av fjøsdriften.

Utviklingen av AMS startet for å effektivisere arbeid når kostnadene for innleid hjelp økte på slutten av 1980- tallet. Mekaniske melkesystemer tar bort mye tid for røkter, og ved et automatisk system vil denne tiden i stor grad kunne brukes til annet arbeid. Røkter sin rolle blir straks mer observerende og kontrollerende, noe som også blir mer viktig når en mister den obligatoriske kontakten med dyrene røkter får gjennom melkingen.

Produktsjef for innendørsmekanisering i Felleskjøpet Agri, Jon Ivar Mælen bekrefter at det har vært en kraftig utvikling de siste årene. I 2012 solgte de hele 140 melkeroboter.

Over 1000 roboter i drift 

– Fra robotene ble introdusert tilbake i 2000, er det over 1000 roboter i drift i landet, mens antallet produsenter har gått ned fra om lag 20 000 til under 10 000. Videre er beslutningsprosessen blitt kortere og mange produsenter bytter ut melkestaller med robot, sier Mælen. 

Han antar at minst 70-80 prosent av produsentene ønsker seg melkerobot.

– Mulighetene for større fleksibilitet og bedre styring av arbeidstid og fritid er nok en viktig motivasjon for å få seg melkerobot, mener Per Olav Skjølberg, som er fagkoordinator for byggteknikk i Norsk Landbruksrådgiving. Skjølberg synes at robotmjølking har forenklet hverdagen for mange, og har ført til stor utvikling innen melkeproduksjon.

– Det er viktigat utviklingen av teknisk utstyr kan bæres av inntjening og at det er nok tilgjengelig dyrket mark til å betjene produksjonen, tilfører han. God planlegging av investeringene er nøkkelen for å lykkes.

Kutrafikk

Ved bruk av AMS vil kutrafikken i fjøset bli en viktig faktor for å få et velfungerende system, da kyrne uansett motivasjon må besøke roboten frivillig. Denne utviklingen har ført til økt fokus på å tilpasse fjøset etter dyrenes behov og naturlige atferd, da dette kan være med på å gi bedre flyt i kutrafikken. Sammenlignet med et fjøs med en form for melkestall har AMS mer eller mindre kontinuerlig trafikk, i stedet for perioder med stor trafikk.

Et bygg med hensyn på god dyrevelferd blir mindre et krav, og mer sidestilt med et bygg for god og effektiv produksjon.

Oppstartsveiledning for nye robotprodusenter

Melkeprodusenter som har kjøpt seg melkerobot fra Felleskjøpet og DeLaval får oppstartsrådgiving fra Tine ToppTeam foring som en del av pakken nå. Denne rådgivingen ser til at produsentene får kjennskap til potensialet som ligger i systemet og hvordan roboten kan brukes i sammenheng med de øvrige installasjonene i fjøset.

Oppstartsrådgiver Jo Einar Blæsterdalen hjelper nye produsenter med samspillet mellom programvare, fôringsregime og selve roboten, noe som gjør at produsenten får brukt roboten som et verktøy for best mulig produksjon.