Folkefjøset - Samme moroa til halve prisen

03.04.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Tor Gunnarson Homme | Nyhet

STJØRDAL: Folkefjøset ble første gang introdusert i Meldal i 2006. Det var et prosjekt etablert med stort engasjement av Per Olav Skjølberg, fagkoordinator i bygningsteknikk i Norsk Landbruksrådgiving. I Sør-Trøndelag har det vært fire pilotbruk. Erfaring fra deres utbyggingsprosjekter ble delt med i overkant to hundre personer på Rica Hell i Stjørdal.

FOLKEFJØS-ENTUSIASTER: Fra venstre. Landbruksrådgiver, og pådriver for Folkefjøset, Per Olav Skjølberg, og Folkefjøsbøndene, Anders Krokstad, Geir Arne Kosberg, Mari Kosberg og Eirik Engan.

Tekst og foto: Arne Brunes


Målsettingen med Folkefjøset har vært reduserte kostnader ved å ta i bruk den eksisterende bygningsmassen i samband med nybygg.

- Det altoverskyggende ved en utbygging må være bedre økonomi, og ikke ei fremtid preget av stress for å betjene renter og lån. Våre pilotbruk har vist at ved å ta i bruk Folkefjøs-modellen blir det en kostnadsbesparing tilsvarende halvparten per kuplass i forhold til et helt nytt bygg, sier Per Olav Skjølberg.

All utbygging må gjøres innenfor forsvarlige rammer. Det er viktig å være bevisst på hvilke ressurser som finnes på gården og hvilket klima det produseres under. Den viktigste utfordringen er dyrevelferd, arbeidsmiljø og sikkerhet.

- Vi er mange på laget til å bidra ved en utbyggingsprosess. Det er tale om veivalg som har konsekvenser i lang tid fremover. Vi ser stadig etter nye standardiseringsløsninger for å få ned totalkostnaden. Samtidig søkes det løsninger som er fleksible i forhold til endring av driftsomfang. Større konkurranse mellom tjenestetilbydere er også noe vi må få fokus på. Vi må få en bedre styring av byggeprosessen. Det gjelder kontrakter, fremdrift av arbeidet og grensesnitt mellom fagområdene, sier Skjølberg.


Stolt prosjektleder

De fire pilotbrukene i Sør-Trøndelag er i kommunene Melhus, Roan, Snillfjord og Skaun.

Fellesnevneren er godt brukte fjøs som var moderne for noen tiår siden. Brukene har moderat størrelse med melkekvoter mellom 140 og 235 tonn. Alle har lagt ned en svært betydelig egeninnsats.

- Jeg er stolt over pilotene, skryter Per Olav Skjølberg.

ENGASJERT: Per Olav Skjølberg ivrer for Folkefjøset og har langt på vei fått de svarene han ønsket når det gjelder lønnsomhet.


Silo fra gras til gjødsel

Anders Krokstad, Snillfjord, har drevet gården i 30 år. Produksjonsgrunnlaget var en gårdsbygning fra 1956, restaurert i 1984. Med nytt tilbygg på 200 m2 ønsket vi å øke kvoten fra 100 til 177 tonn og besetningen fra 18 til 32 kyr.

- Målet med utbyggingen var å forbedre økonomien og arbeidsmiljøet. Arbeidskraften er det viktigste, og den er i familien. Ved forrige utvidelse ble det bygget to tårnsiloer ved langveggen noe som var en stor utfordring for ny byggetomt. De var laget i betong og ville bli kostbare og rive. I stedet tok vi dem i bruk som gjødselkummer. Det nye tilbygget vinklet vi på den ene delen av siloene en løsning vi betegner som god, forteller Krokstad.

Kostnadsoverslaget til Snillfjord-bonden var på 2,7 millioner kroner inklusiv ombygging av gammelfjøset på en halv million, en ramme som holdt.

- Vi kjøpte en brukt fiskebeinstall på Finn.no og sparte en del på det. Noe vi ikke tenkte så mye på var maskiner og traktor inn i samme regnestykket. Økt produksjon påvirker bruk og slitasje. Traktoren hadde gått 9000 timer og rundballpressa hadde presset 17000 baller. Der har vi nå investert i nytt. Det er litt for tidlig å felle dommen om dette var en økonomisk investering eller ikke enda. Inneværende år vil produksjonen gå for fullt og melkemengden blir på anslagsvis 235 tonn, forklarer pilotbonden fra Snillfjord.


Målsettingen svarte til investeringen

Eirik Engan driver økologisk og ivrer for beitedrift.

- Jeg er opptatt av å drive med gårdens ressurser som utgangspunkt. Grunnlaget for et tilbygg var bedre arbeidsmiljø.  Kostnadsrammen på fjøset var beregnet til 1,6 kroner. Sluttregnskapet viser hundre tusen over, noe som i hovedsak skyldes større utgifter til el-arbeid. 450 tusen kroner ble brukt til oppgradering av ”gammelfjøset”. Jeg har nå fått etterlengtet lausdrift og har kjøpt en brukt melkestall. Med nyervervelsene kan jeg nå spare en time med fjøsarbeid hver dag og større fleksibilitet, noe som var en del av målsettingen, sier Engan.

Engan har den billigste investeringen per kuplass av de fire pilotene på i overkant av 60 000. Melkekvoten er på 140 tonn.

- Jeg driver med omfattende beite, og synes det er viktig å utnytte sommermelka som gir best betaling, og mindre fôrutgifter. Dermed har jeg flest dyr om sommeren. Jeg er hundre prosent selvforsynt med fôr og har ikke tanker om å utvide produksjonen veldig mye fremover selv om nyfjøset kan klare opp i mot et par hundre tonn, forteller økobonden på Melhus.


Fikk god arbeidshjelp

Geir Arne og Mari Kosberg kjøpte et bureisingsbruk i 2003 i Roan. Gården hadde tidligere melk og sau og husene var i bra stand. Siden oppstarten for ti år siden har de med renovering og tilbygg økt kvoten fra 80 til 160 tonn.

- Ved å ta i bruk det gamle sauefjøset og et mindre tilbygg fikk vi til 25 liggeplasser. Totalt er det nå på i underkant av 500 kvadratmeter. Tilbygget er på 82 m2. Total kostnadsramme 1,68 millioner kroner, derav 700 000 på nybygget. Ved å gå over fra båsfjøs til løsdrift med melkegrav har arbeidsdagen blitt betydelig bedre. Vi kjøpte en brukt tandemstall to ganger to, men tror det ligger an til robot med tida, beretter Geir Arne.

Bygginga kom i gang med at vi ble inspirert av andre i området som investert i nybygg. Under prosessen har vi hatt gode hjelpere. Ved å leie en avløser et halvt års tid sparte vi en del penger. Vi har hatt mange gode hjelpere i prosessen og vi har vært god til å spørre, sier Geir Arne Kosberg.


Agronomien må forbedres

Under den spede begynnelse av prosjekt Folkefjøset var den tids landbruksminister Terje Riis Johansen på besøk i Meldal. I Stjørdal var dagens landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum innom og orienterte om situasjonen i norsk landbruk.

MÅ FÅ FART PÅ AGRONOMIEN: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum er ikke i tvil om at kunnskap gir resultat. 


- Det er nå en stor endring innen norsk landbruk. Jeg tror det er viktig å se på sammenhengen mellom mekanisering og driftsresultat. Kapitalutgiftene er en utfordring. Det kan være fornuftig å vedlikeholde mer og kjøpe mindre. Nå er det for få som tar landbruksutdanning. Vi må ha mer fokus på agronomien og få økt kunnskap om stell og skjøtsel av jord. I ei tid med en verden i forandring er det viktig at vi sørger for egen matproduksjon. Kunnskap er noe av nøkkelen. Jeg tror bonden kan få bedre betalt for produktene etter hvert. Det må være mer tilfredsstillende å få betalt for produkter i stedet for tilskudd. Rammene i jordbruksavtalen og tollvern er viktige brikker i så henseende, mente Slagsvold Vedum.


Godkjent av tallknuser

 Når det gjelder økonomien i utbyggingen ved de fire pilotprosjektene, hadde Rådgiver i NILF, Svein Olav Hollien med tall for utviklinga.

TALLKNUSER: Svein Olav Hollien i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gir de fire Folkefjøs-bøndene, vel godkjent, for utbyggingsprosjektet og drift.


- Det er for tidlig å trekke konklusjonen enda, til det trenger vi et par år med full produksjon, men jeg kan bekrefte at situasjonen er rimelig god for de fire. Registrert kostnad ble i snitt 4,2 prosent over planlagt kalkyle. Kostnad per kuplass ble 75 250 kroner. Ved nybygg har vi sammenlignbare tall på 171 000. Antall årskyr for pilotene har mellom 2008 og 2011 økt fra 17,5 til 21,9. Avdrått har gått opp fra 6484 til 6634 kg. To av de fire driver økologisk noe som forklarer avdrått under landsgjennomsnittet.  Driftsoverskuddet har gått opp fra 275 000 til 383 000. Økingen for de fire i Folkefjøs-prosjektet er større enn til næringa for øvrig, bekrefter Svein Olav Hollien.