
Å ominnrede gamle melkefjøs fra 1970 og -80-tallet til velfungerende, løsdrifts-fjøs for kjøttfe kan fint la seg gjøre. Er bygget i relativt god stand, kan det blir ei rimelig løsning. Da beholder man også det opprinnelige gårdstunet.
Siden det ofte ikke er mer en ti meter innvendig bredde i disse byggene, vil en ofte få bedre utnyttelse av bygget ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr,mens det monteres gjødselskraper i rennene langs ytterveggen. På den måten vil den nye løsningen faktisk innfri Mattilsynets løsdriftskrav og krav om gasstettforbindelse til gjødselkjeller, uten altfor store kostnader.
Noen har også laget spaltebinger til okser i eksisterende melkefjøs. Dette er ofte en meget rimelig ombygging av fjøset, forutsatt at gårdbrukeren har tilgang på okser hun kan fòre opp. Forbrettene i disse byggene er gjerne rundt to meter. Som følge av denne bredden er det ofte en mulighet å mekanisere fórhåndteringen.
Ett tredje alternativ, for de som ønsker å ha en større utvidelse av fjøset, kan være å bruke det eksisterende fjøsets fôrbrett, der oppbindingsbåsene blir fjernet, og det bygges ei liggeavdeling til dyrene under et tak som er trukket utfra høyhuset på den eksisterende bygningen.
Oppstalling av ungdyr inntil ett år, med liggebåserer også en mulighet. Da støpes det liggebåser langs ytterveggene og monteres gjødselskraper i gangen foran forbrettet. En forminsket enrekkers-løsning om du vil.
Det er mangel på storfekjøtt i Norge, så for å prøve å stimulere flere til å starte med blant annet storfekjøttproduksjon, har Fylkesmannen i både Rogaland og Aust-Agder prosjekter gående på dette temaet. De to prosjektene heter: «Storfekjøttsatsing i Rogaland» og « Økt produksjon av grovfórbasert storfekjøttproduksjon i Aust-Agder». Begge prosjektene tilbyr rådgivning til redusert pris, temamøter og turer til de som er interesserte.
Avslutningsvis vil jeg si at økonomien i hold av kjøttdyr har små marginer. Derfor velger mange å ha en jobb utenom gården.Dette går bra så lenge ikke arbeidet med dyrene havner i annen rekke. For å oppnå gode resultater krever det at en prioriterer arbeidet på gården ut i fra oppgavene som må løses der, for eksempel kalving eller bedekking til rett tid. Kort sagt må motivasjon, vilje og lyst være på plass.
Figur: Eksempel på omgjøring av gammelt melkekufjøs til ammekufjøs, Alf Gunnar Nøkland (NLR Agder)
> Norsk Landbruksrådgiving Agder
Landbruksbygg.no
Telefon: 452 12 968