Landbrukspolitisk implementering

26.01.2015 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Jan Ferstad

 

Arbeidsgruppen har gitt fagpersoner ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk institutt for skog og landskap (Overvåkingsprogrammet 3Q/TReKu, Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap) oppdraget til å foreta en gjennomgang av eksisterende og diskusjon av evt. nye støtteordninger for å få registrert og tatt vare på kulturhistorisk viktige landbruksbygninger nasjonalt. Rapporten ble overlevert til arbeidsgruppen i oktober 2012. Den inneholder en gjennomgang av nasjonale, regionale og lokale støtteordninger: Areal- og kulturlandskapstilskuddet, Husdyrtilskuddet, Bygdeutviklingsmidlene og investeringsstøtte, Landbrukets utviklingsfond (UNESCO-verdensarvområder, spesielt utvalgte kulturlandskap), Riksantikvarens støtte til bevaring av freda bygninger, Norsk kulturminnefond, Bondens miljøplan, Regionale miljøprogram (RMP), og midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).

Av de ovennevnte ordningene er det kun Riksantikvarens støtte, Norsk kulturminnefond, kulturminnevernmidler i fylkeskommunene (f.eks. tilskuddsordning til freda og verneverdige bygninger i Aust-Agder) og SMIL-midlene som favner bygninger som ikke er tilknyttet aktive gårdsbruk. Mht. en oversiktlig struktur nasjonalt vil vi derfor argumentere for at det er disse ordningene som bør sikres tilstrekkelige midler til å nå nasjonale mål mht. bevaring og evt. restaurering av kulturhistorisk verdifulle landbruksbygninger. Ikke minst belyser rapporten hva som skal til for å opprette en nasjonal database over kulturhistorisk viktige landbruksbygninger og holde den oppdatert. Her vurderes det engangsutbetalinger, kontinuerlige utbetalinger og «naturalytelser» i form av f.eks. konsulenttjenester eller rabatterte kurstilbud som mulige alternativer.