Dataforvaltning

26.01.2015 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Jan Ferstad

 

Arbeidsgruppen har gitt en prosjektmedarbeider hos Riksantikvaren oppdraget å teste registerdataene fra pilotkartleggingen i ulike eksisterende databaseløsninger, og komme med en anbefaling for langsiktig lagring og forvaltning av nasjonale registerdata om kulturhistorisk viktige landbruksbygninger. Rapporten ble lagt frem for arbeidsgruppen i juni 2012. Den omhandler Matrikkelen/SEFRAK, Askeladden og Kulturminnesøk. Etter en avveiing av fordeler og ulemper med de nevnte systemene er det Kulturminnesøk som blir utpekt som det mest egnete og fremtidsrettede alternativet. Også ved dette systemet blir det imidlertid nevnt en del egenskaper som representerer essensielle svakheter for bruken i kulturhistorisk viktige landbruksbygningers sammenheng. Følgende punkter som fremkommer i respektiv fagrapport ønsker vi å trekke spesielt frem:

  • Etablere «Kulturhistorisk viktige landbruksbygninger» som nasjonalt enhetlig prosjektnavn for alle innlegginger iht. prosjektets spesifikke krav.
  • Legge inn anlegg som elementer på lik linje med bygningene for å kompensere for mangel på ulike registreringsnivåer.
  • Sørge for innleggingsmulighet av mer bygningsteknisk informasjon.
  • Opprette felter skjult for vanlige brukere av systemet, f.eks. angående bygningers tilstand, vekting og verdivurdering. Skille klart fra det som vil vises offentlig allerede under innlegging.
  • Skape muligheten til import/eksport av data, og søk.

Som konsekvens av Kulturminnesøk som tilstrebet system for datalagring- og forvaltning anbefaler vi også å bruke tilhørende «Kulturminner i kommunen: Håndbok for lokal registrering» til innsamling av data. Her vil det imidlertid kreves et kortfattet tillegg som er spesielt myntet på registrering av kulturhistorisk viktige landbruksbygninger. Dette tillegget bør lages med utgangspunkt i veilederen brukt under pilotregistreringene (vedlegg) samt punktene som har blitt nevnt under «Resultater og erfaringer». For å få et optimalt tilpasset og mest mulig oppdatert resultat vil utarbeidelsen måtte skje parallelt med tilpasningene i Kulturminnesøk, dvs. etter at beslutningen om å iverksette nasjonal registrering er tatt. Medlemmer i arbeidsgruppen er villige til å fungere som støttespillere under dette arbeidet.

Videre bør innholdet i Kulturminnesøk kobles til, dvs. kunne synliggjøres i Skog og landskaps nettbaserte kart- og innsynsverktøy «Gårdskart» og/eller «Kilden – til arealinformasjon». En egnet WMS-tjeneste er under arbeid ifølge redaktøren for Kulturminnesøk. Dette vil sørge for en automatisk rapportering uten tillegg i byråkrati for de fleste aktive gårdbrukere som benytter nettopp ett av de to nevnte verktøyene til å skaffe frem påkrevd kartvedlegg til Bondens miljøplan trinn 1. Samtidig fungerer verktøyene for samtlige eiendommer i hele Norge, uavhengig av om de er tilknyttet landbruksaktivitet eller ikke.