Erfaringer med skjema og veileder

26.01.2015 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Jan Ferstad

 

Kunnskap skaper interesse!

Kommunene har gjort ulike erfaringer med bruken av skjema og veileder. Tilbakemeldinger av teknisk art ang. den valgte filtypen for skjemaer og denne typens egenskaper velger vi å se bort fra, i og med at det ikke har vært meningen å bruke denne typen filer i en større skala. Innholdsmessig roser Melhus omfanget av skjemaene ut fra en bygningskyndigs ståsted, men påpeker noen mangler mht. både ytre detaljer og interiør av bygningene som ville være relativt lite ekstraarbeid å få registrert når man først var på feltarbeid. Arbeidsgruppen valgte imidlertid helt bevisst å la ytre detaljer som f.eks. vinduer og ikke minst interiører stå utenfor, fordi hele utviklingsprogrammet fokuserer på bygninger og landskap, og dermed legger opp både til et litt grovere detaljnivå og til et fokus på det ytre fremfor det indre av bygningene. Luster foreslår en liste over tilhørende bygninger på anleggsskjemaet som for så vidt virker meget nyttig, ikke minst i lys av at det favoriserte instrumentet for dataforvaltning for øyeblikket krever at registreringer av anlegg og bygninger vil ligge på ett og samme nivå (se nedenfor). Dessuten etterlyses det en kategori for andre funksjoner, som kan dekke f.eks. skoler og hoteller lokalisert på gårdsanlegg.

Når det gjelder annet datamateriale enn selve skjemaer og veileder som ble brukt under registreringene, nevnes det avvik ift. eksisterende SEFRAK-data i noen erfaringsrapporter. For prosjektet i Luster blir det dessuten fremhevet en stor nytte av lokalhistorisk litteratur og eldre kart (muligens Økonomisk kartverk) for en fullstendig registrering. Dialogen med eierne av de registrerte anleggene ser ut til å ha vært varierende mht. deres kunnskaper og interesse. Det har ikke alltid vært like lett å finne ut noe om eiers evt. fremtidsplaner for bygningsmassen, selv om akkurat det nok kan ha avgjørende betydning for fremtidig forfall eller vedlikehold og rehabilitering. En grunn til dette kan være en generell skepsis overfor mulig fredning av bygninger ved lov. På den annen side rapporterer Melhus om at dialog mellom registrator (håndverker) og eier har ført til at eier har fått en mye bedre forståelse for hva som faktisk bør gjøres for å holde en bygning vedlike, at det var mye mindre enn hva eieren hadde fryktet, at det ennå var veldig god tid til å gjøre det og at registreringen således kan ha bidratt til at en bygning bevares som ellers kanskje hadde blitt stående til forfall. Med andre ord kan bedre kunnskap øke både interessen og viljen til å gjøre en innsats!

I erfaringsrapportene blir det videre nevnt planer for oppfølgingsarbeid lokalt, f.eks. mht. hvilke anlegg i Hemnes som også med fordel kunne vært inkludert i registreringer, og lokalt veiledningsmateriell for f.eks. typiske trøndertun i Melhus.

«Kritiske» faktorer

Ut fra erfaringsrapportene samt personlig dialog med sentrale personer i de fire ulike pilotkommunene virker det som om utvalgsregistreringen iht. veilederen har fungert såpass godt at den kan være realistisk å få gjennomført nasjonalt. I lys av både resultatene fra pilotregistreringene og kommunenes erfaringer ønsker arbeidsgruppen å påpeke tre faktorer som ser ut til å være kritiske mht. en vellykket registrering av kulturhistorisk viktige landbruksbygninger:

  1. Lokal forankring: kommunal landbruksforvaltning styrende, lokalt engasjement og entusiasme
  2. Fagkompetanse
  3. Ikke bare museumsbruk


Bilde 5: Litt uvanlig bygningstype på gårdsanlegg – lysthus i hotellhage (Luster), og vanlig bygningstype med særegen historie – bilgarasje, bygd på 1920-tallet og utelukkende for bemidlede laksefisketurister (Hemnes) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap).