Kulturhistorisk betydning

26.01.2015 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Jan Ferstad

 

Arbeidsgruppen har sett på en del ulike verdsettingssystemer for bygninger og kulturminner generelt, og foretatt drøftinger iht. mandatet. Gruppen har vurdert det som mest hensiktsmessig å bruke Riksantikvarens vernestrategi «Alle tiders kulturminner» (2001) som grunnlaget. («Kulturminner i kommunen: Håndbok for lokal registrering» (2012, revidert utgave) bygger på denne vernestrategien.)

Kulturminners verdi deles her i kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi. Kulturhistorisk verdi faller inn i kategorien kunnskapsverdi. Denne evalueres etter de fire kriteriene: representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand. Registreringsskjemaet skulle derfor utvikles slik at informasjon om alle disse kriterier blir samlet inn.

Mht. det antatte behovet for en utvalgsregistrering samt den planlagte pilotregistreringen er det imidlertid slik at lokale prosjektledere vil måtte treffe utvalg før registreringer (og evt. etterfølgende verdivurderinger) har funnet sted. Arbeidsgruppen har da valgt å prioritere på følgende måte:

  1. Hele gårdsanlegg skal registreres, ikke bare enkeltbygninger. Dette inkluderer alle bygninger – også enkeltstående utenom tun, som f.eks. løer og bygninger i utmarken (setrer m.m.).
  2. Utvalg skal være representative, først og fremst kvalitativt, dvs. vise frem bredden av landbruksbygningers kulturhistorie i kommunen, så – dersom mulig – kvantitativt i den forstand at antallene av visse typer anlegg og bygninger i utvalget gjenspeiler deres andel av kommunens totale landbruksbebyggelse.
  3. Bygninger i sammenhengende miljøer (tun) skal gi større utslag for registrering enn enkeltbygninger.

Arbeidsgruppen legger også vekt på at lokal prosjektledelse aktivt oppsøker aktuelle eiere som muligens ikke ville ta kontakt dersom deltakelse i registreringsprosjektet var basert på en åpen utlysning. Gruppen ønsker også å påpeke at når innsamlede registerdata senere benyttes f.eks. til prioriteringer for innvilgning av finansiell støtte, vil en verdivurdering ikke utelukkende være begrunnet i selve objektet, men også i konteksten.

For eksempel vil da representativitetsverdien avhenge av om og evt. hvor mange slike bygninger eller anlegg allerede har fått støtte. Dessuten kan det være hensiktsmessig å ta eiers interesse og engasjement i saken med som et kriterium for praktisk gjennomførbarhet av evt. bevarings- eller restaureringstiltak.

 

 

 

 

 

Ulik grad av autentisitet: Eldre våningshus med nyere påbygg i sveitserstil (Askim) vs. hus i tilsynelatende original tilstand (Luster) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap).

 

Istandsetting av gamle og store bygninger er ofte veldig ressurskrevende. Lokale eieres engasjement og tilgang på både godt materiale og gode håndverkskunnskaper er derfor uunnværlige (eksempler fra Melhus) (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap).