Mandat

Mål

Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i målene for dette tema i utviklingsprogrammet Landbruksbygg og kulturlandskap:

• Det skal utvikles metoder og retningslinjer for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg.
• Resultater fra kartlegging skal kunne brukes i temaplaner som landbruksplan, kjerneområde landbruk eller bondens miljøplan.
• Kartleggingsdata må være på en form som gjør opplysningene tilgjengelig for bruk i en målrettet forvaltning av slike bygninger og bygningsmiljøer.

Arbeidsoppgaver

Det er behov for bedre opplysninger om kulturhistorisk viktige landbruksbygg. Arbeidsgruppa skal utvikle retningslinjer for hvordan slik informasjon kan etableres. Dette må bygge på en avgrensning av begrepet ”kulturhistorisk viktig” slik at definisjonen er egnet for arbeid med kartlegging og verdivurdering av slike bygninger. Basert på denne definisjonen skal gruppa utvikle forslag til retningslinjer for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg. Retningslinjene skal behandles i styringsgruppa for utviklingsprogrammet Landbruksbygg og kulturlandskap.

Gjennomføring av kartlegging etter ferdige retningslinjer må av ressursmessige grunner begrenses i dette programmet. Gruppa skal søke samarbeid med kommuner, organisasjoner, museer eller andre relevante kunnskapsinstitusjoner som har gjennomført lignende kartlegging eller registrering, både når det gjelder utvikling av retningslinjene og utprøving av opplegget. Ved behov kan arbeidsgruppa sette ned en referansegruppe for høring og faglig utvikling av forslag til retningslinjer.

Følgende føringer legges til grunn for arbeidet med retningslinjene:

• Det skal tas høyde for de store geografiske variasjonene og forskjellene mellom produksjoner i landbruket.
• Kartleggingen må bestå både av en faktabasert registrering av de bygningene som forekommer og en kvalitativ verdibasert vurdering av deres tilstand/verdi og den historiske og landskapsmessige sammenheng bygningen inngår i.
• Kartleggingen må inneholde opplysninger om objektenes lokalisering (stedfesting) og kunne knyttes til temakart etter de etablerte standarder for dette.
• Data fra kartlegging av viktige landbruksbygg må foreligge på en form som gjør at de er enkelt tilgjengelig for offentlig forvaltning, organisasjoner og næringsliv.
• Det må vurderes hvordan resultater fra kartlegging forholder seg til andre offisielle registre (GAB, SEFRAK, Askeladden, fagsystem for forvaltning av landbrukets virkemidler som Regionalt miljøprogram og SMIL).

Det er ønskelig at kartlegging etter retningslinjene kan utføres som ledd i annen overvåking, registrering eller verdivurdering innen landbrukssektoren (miljøplan del II, overvåkingsprogram for kulturlandskap 3Q, landbruksplan eller kjerneområde landbruk).

Det er også ønskelig at kartleggingen kan gjennomføres uten krav til spesialkompetanse. På disse to punkt vurderer gruppa hvilke begrensning dette kan medføre og legger eventuelt fram alternative løsninger for gjennomføring av kartlegging.

Det må framgå av retningslinjene at kartlegging av landbruksbygninger skal skje i god forståelse med eierne av bygningene.

Tolking

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå finnes det ca. 1 million bygninger fordelt på vel 170 000 landbrukseiendommer i Norge. Ca. 220 000 av disse bygningene, dvs. ca. 22 %, er registrert i SEFRAK, dvs. at de hovedsakelig stammer fra perioden mellom årene 1537 og 1900. Bygninger på landbrukseiendommer utgjør ca. 61 % av alle bygninger som ligger i denne databasen. Videre ligger vel 40 % av alle fredete bygninger i Norge på landbrukseiendommer. Det er imidlertid registrert kun 44 770 bruksenheter i drift per 31. juli 2011 (antall søknader om produksjonstilskudd).

Det samlede antallet bygninger på landbrukseiendommer tatt i betraktning ser arbeidsgruppen det som viktig å jobbe ut fra en antakelse at det kan være nødvendig med en utvalgs- istedenfor en heldekkende registrering av bygninger. Forholdet mellom antallet aktive gårdsbruk og antallet bebygde landbrukseiendommer tilsier at registreringssystemet ikke bør begrenses til aktive bruk. Samtidig anser gruppen det som viktig heller ikke å begrense registreringene verken til allerede fredete bygninger eller til en tidsperiode som f.eks. i SEFRAK-registeret. Med bakgrunn i programmets tema «Landbruksbygninger og kulturlandskap» skal registreringen fokusere på bygningenes ytre fremfor interiøret.

Bilde 1: Gårdsanlegg i ulike kulturlandskaper – Røros sentrum og Jostedalen i Luster (Foto: Sebastian Eiter, Skog og landskap).