Nye store landbruksbygg - Kronikk i Bondebladet 7. april 2011

17.04.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Tor Gunnarson Homme

Landbruket rommer mange vakre bygg. Er det greit at nye store driftsbygninger oppføres som standardbygg uten tilpasning til sted og landskap? Med presset økonomi er det lett å forstå at det blir slik, men er dette en utvikling bøndene og samfunnet ønsker?

> Last ned pdf fra Bondebladet 7. april 2011

Store driftsbygninger setter stadig sterkere preg på jordbrukslandskapet. De nye fjøsene – ofte bygd som enkle utilpassete hallkonstruksjoner – påvirker også strukturene i landskapet: De plasseres ofte utenfor det tradisjonelle tunet, fordi de i kraft av sin størrelse sprenger skalaen i tunet. De viser et landbruk i betydelig endring.

Er da dette noe helt nytt? For omkring 150 årsiden startet det såkalte «store hamskiftet i bondesamfunnet» som førte til omfattende «ommøblering» i jordbrukslandskapet. Utskiftninger, tunutflyttinger og ny byggeskikk skapte store landskapsendringer. De spredte enkelttunene med våningshus og rød enhetslåve ble kjennetegnet på det norske bygdelandskapet. Endringer har altså også skjedd før.

Likevel er mangel på kvalitet i byggeriet i ferd med å undergrave andre viktige verdier landbruket forvalter? Landbrukspolitikken favner et jordbruk med mangesidige oppgaver, som i tillegg til mat produserer fellesgoder til samfunnet. En viktig del av disse er et levende kulturlandskap, vakre bygningsmiljøer og andre kulturspor. Dette bidrar til å styrke jordbrukets legitimitet i samfunnet. Bondens produksjonslandskap er også et rekreasjonslandskap for store befolkningsgrupper og regnes som et fortrinn for reiselivsnasjonen Norge.

Det er i dette landskapet de nye storfjøsene bygges. De er uttrykk for dagens driftsmåter, og hører hjemme i dagens kulturlandskap. Men ofte er byggene lite tilpasset sine omgivelser. Dette handler om holdninger, og om manglende økonomiske muligheter til å gjøre tilpasninger. Mange bygg kjøpes som ferdighus, eller utformes på billigste vis, uten en helhetlig planlegging som ivaretar ulike hensyn. Byggeaktiviteten i landbruket har vært stor på 2000-tallet og behovet for fornying av driftsapparatet i landbruket er omfattende. Tusenvis av nye bygg vil bli realisert før år 2020.

Landbrukets ansvar for forvaltning av landskap og bygningsmiljø er bakgrunnen for at det over jordbruksavtalen er igangsatt et 5-årig Program for landbruksbygg og kulturlandskap, som avsluttes i 2012. Vår arbeidsgruppe Nye landbruksbygg og kulturlandskap har som mål å arbeide for bedre landskapstilpasning og bedre utforming av landbruksbygg. Det skal tas hensyn til eksisterende bygningsmiljøer og tunformer, og bygningene må samtidig være framtidsrettede. Se nettsiden http://landbruksbygg.lr.no

Gode prosesser i planleggingen og byggesaksbehandlingen øker sjansene for gode løsninger: Hvordan lokalisere bygget slik at kvalitetene i landskapet ivaretas? Kan en gjennom byggets utforming, materialbruk og detaljering tilføre gården og landskapet merverdi? Bør nybygget integreres i tunet eller plasseres utenfor? Kan den eksisterende bygningsmassen brukes? Lagerplass for fôr og gjødsel samt tilkomstveier krever mye areal. Hvordan ivaretas jordverninteressene, og er hensynet til kulturminner over og under bakken avklart?

Vår gruppe har så langt arbeidet med å få til pilotprosjekter for å vise gode eksempler. Erfaringene er at dette er krevende å realisere, særlig pga. merkostnadene ved spesialtilpassete bygg. Den største utfordringen er at den enkelte gårdbruker ikke har økonomisk mulighetsrom til å gjøre gode grep i forhold til utforming og landskapstilpasning. De fleste ender på minimumsløsninger, så lenge det er lønnsomheten i den løpende produksjonen som skal forsvare investeringen.

Fravær av midler til å ivareta tilleggskvaliteter i byggeriet kan tyde på at ulike landbrukspolitiske mål er i konflikt. Bør ekstra BU-støtte eller andre virkemidler øremerkes til nettopp dette? Det har i årtier vært betydelig press i retning økt effektivitet i landbruket. Det pågår også for tiden en debatt om stordriftsfordeler og -ulemper. Vi stiller derfor spørsmål ved at regionale BU-strategier i enkelte områder ensidig prioriterer investeringsstøtte til store bygg. Kanskje er det gode grunner for at investeringsstøtten også må kunne tildeles mindre fjøs som er lettere å innpasse i landskapet? Vi trenger et variert landbruk.

Vi stiller mange spørsmål vi forsøker å finne anbefalinger på i vårt arbeide. Vi mener imidlertid det er avgjørende at også den kommende Landbruksmeldinga gir klare signaler i forhold til disse problemstillingene. Å produsere mat er den grunnleggende oppgaven for landbruket, men for næringa og andre som lever i og bruker kulturlandskapet, er det meget viktig hvordan denne matproduksjonen foregår. Dersom framtidig utvikling av kulturlandskap og bygningsmiljø er viktig, må det gjenspeiles i virkemiddelbruken i landbrukspolitikken framover.

Hvordan skal bygdelandskapet se ut om 50 til 100 år? Norsk Landbruksrådgivning har fått ansvaret for bygningsrådgivning i landbruket. Det er viktig at betydningen av profesjonell, helhetlig og uavhengig planlegging anerkjennes i næringa gjennom å støtte opp om tilbudet. Hensynet til landskap og kulturmiljø må belyses i den nye landbruksmeldinga, og nasjonale og regionale BU-strategier må fokusere på kvalitet i landsbygdas bygde omgivelser!

Arbeidsgruppe 1 i Program landbruksbygg og kulturlandskap
Ragnhild Hoel, Riksantikvaren
Pål Krister V. Langlid, Norges Bondelag
Svein Johnsen, Norsk Landbruksrådgiving
Ola Johansen, selvstendig næringsdrivende
Torgeir Lyngtveit, UMB, IMT
Herman Fuglu, Norske arkitekters landsforening
Ola Øyen, Innovasjon Norge